Noen ganger møter du sykler som er så lekre at det er på sin plass å bli bedre kjent. Torfinn Solbrekkes Globe Live 3 er en sånn en.

Men først: Et kort og noe selvsentrert preludium. Tema: Bagasjebrett

Jepp. Jeg tar herved hatten av for denne meget enkle og praktiske konstruksjonen, som jeg i mange, mange år unngikk etter alle kunstens regler. Som monoman terrengsyklist var bagasjebrettet det motsatte av alt jeg likte best: Sykler skulle være lette, raske og lekre. Bagasjebrettene gjorde syklene tunge, trege og stygge.

Jeg skulle aldri ha bagasjebrett.

YDMYKELSENS SYMBOL: Vi hadde alle hørt skrekkhistoriene fra Birken, om unge og spreke terrengsyklister som ble hensynløst frakjørt i motbakkene av en eller annen fjomp på billigsykkel med bagasjebrett. Jeg holdt muligheten åpen for at det fantes fanatiske hardhauser som monterte bagasjebrett som en ren hån – som et objekt skreddersydd for å ydmyke snørrhovne karbonsyklister.

Lite ante jeg at livet en dag skulle by meg på følgende tanke, der jeg pendlet fram og tilbake til jobben med en 32-liters Osprey-sekk fast montert på kroppen: «Fytterakkern så klamt og kjipt det er å sykle rundt i byen med all bagasjen på ryggen! Det må da finnes en bedre løsning?»

KAPITULASJON: Kort etter pakket jeg begeistret opp en tyskprodusert, linjelekker godbit i svartlakkerte stålrør – en Tubus Vega bagasjebærer.

(Jeg hadde på dette tidspunktet kassert det mer folkelige uttrykket «bagasjebrett», og forstått at primærhensikten med det lette og lekre objektet jeg nå hadde kjøpt, besto i å være festepunkt for dertil egnede bagasjevesker – det inkluderte med andre ord ikke noe brett, kun slanke rør som veskene klikkes fast i. Se heller ikke bort fra at tidligere allergiske reaksjoner gjorde det mindre smertefullt å bruke et litt annet ord…)

Nå hadde jeg også innsett at det i tillegg fantes et rikt utvalg av bagasjebærere til bruk foran. Men jeg hadde ingen idé om hva dét ville gjøre med sykkelens kjøreegenskaper. Lite visste jeg om at sykler med frontbærere har en rik og stolt historie i europeisk sykkelkultur – og at dette var standardutstyr for knallharde budsyklister i Paris lenge før andre verdenskrig.

PORTEUR: En fransk Goeland Grandluxe porteur-sykkel fra 1950, skreddersydd for transport av tunge, digre avisbunker på bæreren foran.

PORTEUR: En fransk Goeland Grandluxe porteur-sykkel fra 1950, skreddersydd for transport av tunge, digre avisbunker på bæreren foran.

Dengang fikk avisbudsyklene navnet porteur-sykler, og kom i utallige varianter – noen bygget for maks nyttelast, andre for maks fart til bruk i de mange porteur-løpene som ble holdt både før og etter krigen.

NYTT LIV FOR GAMMEL STIL: De siste årene har det dukket opp en ny generasjon bysykler, inspirert av porteur-stilen. En av de aller lekreste er Globe Live 3, produsert av racingfabrikanten Specialized fra Morgan Hill i California. Specialized startet undermerket Globe for å bygge moderne bysykler, og noen av disse ruller også i Norge.

En av dem havnet hos Torfinn Solbrekke, designer og partner i Teft Design.

torfinns-globe-live-0323

Hans Globe Live 3 har gått mange mil i bytrafikken gjennom tre år nå, ofte med to barn i tilhenger på slep. Modellen gikk ut av produksjon etter et par sesonger, fordi den ikke solgte godt nok til å innfri kravene til masseprodusenten. Profittmangelen kan muligens skyldes kostnadsdrivende løsninger som beltedrift i stedet for kjede, hydrauliske skivebremser, en kraftig og spesialbygget frontbærer samt lange, lakkerte metallskjermer.

torfinns-globe-live-0325

– Torfinn: Hva fikk deg til å velge akkurat denne sykkelen til ditt bruk?

– Jeg ønsket meg en bysykkel med skjermer, bagasjebrett og en litt mer oppreist sittestilling for bedre bedre oversikt i bytrafikken. I tillegg ville jeg ha en sykkel med skivebremser. Jeg sykler med to unger i sykkelvogna, og det skyver godt på når jeg skal stoppe. At jeg valgte akkurat denne sykkelen syldes nok også estetikk og en en liten dose nerdefaktor – jeg må innrømme at karbonbeltedriften trigget kjøpelysten.

torfinns-globe-live-0303

– Hvordan har beltedriften fungert i praksis?

– Beltedriften har fungert utmerket. Den er fortsatt tight og fin etter snart tre sesonger. Sykkelen har ikke samme 1:1-følelse i tråkket som en sykkel med kjede og vanlige gir, men det skyldes nok heller Shimano Alfine-girnavet enn beltedriften.

torfinns-globe-live-0311

– Mange ser for seg at bagasjebærer over forhjulet vil gjøre styringen tung og ustabil. Hvordan trives du med å ha bagasjen der?

– Jeg trives veldig godt med å ha bagasjen foran. Sykkelen har en veldig god styregeometri og jeg kan laste bagasjebæreren tungt uten at det går utover styringen. Det blir selvfølgelig litt tyngre å styre, men det føles aldri som om vekten på bagasjebæreren skal ta overhånd og vrenge over. For meg som sykler med en tung sykkelvogn er det fint å få flyttet litt vekt vekk fra bakhjulet.

torfinns-globe-live-0319

– Hva er fordelen med tobeint parkeringsstøtte i forhold til den vanlige på én side?

– Den største fordelen er vel at sykkelen står rett opp når jeg setter den på støtta. Tanken er  at dette er en fordel på en sykkel som kan lastes ganske tungt, men det fungerer ikke helt i praksis. Med bagasje foran vil styret gjerne svinge til en av sidene når sykkelen står parkert, og da velter den likevel – tobeint støtte eller ikke. (Nerde-notat: Denne sykkelen trenger en Hebie stabilisator, som er laget for å holde hjulet i ro når man laster opp frontbærere med bagasje)

torfinns-globe-live-0305

– Etter tre års bruk: Hva liker du best, og hva ville du helst ha endret eller forbedret?

– Da jeg kjøpte sykkelen var jeg usikker på om jeg ville like å sykle med et styre med 57 grader backsweep (bakoverbøy), men det er fintfint. Nå er dét en av de tingene ved denne sykkelen jeg liker aller best. Ellers skulle jeg ønske at den var levert med bagasjebærer både foran og bak. Jeg har også måttet bytte kranklager og all innmaten i Alfinenavet. Det begynte å glippe ved hard belastning. Fordelen med gir i navet er at det så godt som vedlikeholdsfritt, men når det blir slitt må ofte alt byttes på en gang. Om jeg skulle ønske meg noe, så måtte det være at sykkelen var noen kilo lettere.

torfinns-globe-live-0314

– Utslitt Alfine-nav etter bare tre år! Makan. Hvem reparerte det for deg?

– Jeg fikk gjort det på Anton Sport – Sykkeldelisk. De har en mekaniker fra Nederland som er god på Alfine. Han forklarte at det var tre tapper inne i navet som var slitt og som gjorde at giret glipper over. Han syntes også det var litt tidlig, men ikke uvanlig. Han understreket at det var viktig å sjekke at strekene treffer i begge «vinduene» når en justerer giret. Det kan gire helt greit både opp og ned, men likevel være såpass ujustert at det sliter på delene i giret. Jeg byttet kranklager og innmaten i giret samtidig, med arbeid og deler kom det på 2740 kroner.

torfinns-globe-live-0300

– Hvilke andre sykler har du til andre formål, og hva røper de sykkelvalgene om deg selv?

– Jeg har en fulldempet Specialized S-WORKS Epic 29 fra 2012 og en eldre Trek Elite 9.9 SSL. Resten av syklene mine ble stjålet for to år siden. Hva disse sykkelvalgene sier om meg? Tja, det er jo opplagt at jeg liker å velge top of the line-modeller, men hva det egentlig sier om meg er jeg ikke sikker på. At det ble en fulldemper denne gangen skyldes mer lyst enn behov. Jeg sykler mest på grus, men har en ambisjon om å bli med broren min på noen flere stiturer. Og da måtte det ble en fulldemper. Jeg er såpass klønete at noe annet ikke var å tenke på.

 

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia's leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *