Velofest Hølen er en årlig feiring av levende sykkelkultur, fine sykkelturer og godt naboskap – og blir arrangert av Truls Erik Johnsen, som nå er heltids rammebygger i Johnsen Frameworks hjemme i Hølen, en drøy halvtimes kjøring sør for Oslo.

I går ble festivalen arrangert for tredje år på rad.

Jeg tok med meg en helt ny Urban Arrow Family med Bosch Performance CX til Velofest, for å se hvordan den tunge nederlenderen oppleves med årets nye og sterkere motorpakke. Her er en bildefortelling fra gårsdagen, og la meg først komme med en advarsel:

Svært mye av dette handler ikke om lastesykler.

Dette handler nemlig først og fremst om hvordan du skaper en sykkelfest:

Invitér alle du kjenner og flere til, sett gjerne opp en buss fra byen, få noen til å guide et utvalg fine sykkelturer på veien og i skogen, sørg for å lage nok mat til alle hundre når de kommer tilbake fra tur og har dusjet på skolen like ved, og servér så godt øl fra fat og god kaffe.

Ungene kan ta seg av butikken, la dem gjerne selge eksklusive festival-t-skjorter og egenprodusert honning og spesialbrent kaffe fra De dype skoger også, mens du lar en lokal DJ ta med platebunkene for å skape stemning ute i hagen. Invitér en engasjerende foredragsholder og en dyktig artist til scenen i selskapsteltet, og topp det hele med litt barneteater og en turnering roller racing bak huset.

Mer skal det ikke til!

Vi kan godt ta dette litt kronologisk: Alle deltakerne samlet seg aller først i Hølen Kunst og Bokcafé, der Truls forklarte opplegget i plenum.

Terrengsyklistene dro så til skogs med lokale guider, racersyklistene inntok landeveien sammen – og en liten gjeng med kosesyklister dro til Son på nok et cafebesøk.

Gjett én gang hvilken tur jeg ble med på.

Som festivalens eneste med elmotor og kasse foran, benyttet jeg anledningen til å ta med åtteåringene Maria og Signe – for å finne ut om såpass store barn sitter godt sammen i en slik sykkel.

Svaret er ja!

Jentene hadde det helt topp, selv om jeg også slengte inn et par bager med ymse utstyr som tok mye av gulvplassen. Dermed rullet jeg rundt med omlag 60 kilo i kassa opp og ned bakkene, uten at det var noe problem. Det skulle en svært kjip bakke til for å stoppe oss, mer om det etterhvert.

Urban Arrow er i år oppgradert med Bosch’ sterkeste motor. På en sykkel med høy egenvekt og sedat sittestilling, er de ekstra kreftene gull verdt.

Turen gikk i variert lende, noe kjerrevei, noe grusvei, noe asfalt – med en god del opp og ned. Jeg syklet stort sett i eco-modus i rolig fart for å spare strøm, men lot noen kjappe klikk med venstre tommel flikke motoren lynkjapt over i turbo-modus om jeg skulle opp en bakke.

CX-motoren høres godt, men leverer fint pådrag og er en topp match for Urban Arrow.

Vi kan ta detaljene om sykkelen litt senere, men det er ingen tvil om at den nye motoren har gitt den nederlandske tungvekteren en ny vår.

Egenvekta er på hele 43 kilo, sittestillingen gjør det vanskelig å tråkke i skikkelig i klatringene – så en sykkel som denne er i mine øyne helt avhengig av motorkvaliteten.

Heldigvis er den god her.

Den andre på Velofest-deltakeren på lastesykkel var en gammel Transportsykkel-kjenning: Sverre André Muldsvor, som siden sist har byttet ut sin Big Dummy med en Big Fat Dummy.

Han ble med stisyklistene ut på tur, hang med uten store problemer, kom seg opp de aller fleste kneikene og var storfornøyd med sykkelen.

Jeg fikk en kjapp prøvetur på sykkelen til Sverre, og la merke til én ting: Sykkelen føles overraskende lett! Selv med digre dekk var den mer leken i følelsen enn min egen Big Dummy. En fantastisk maskin.

Men tilbake til Velofest og Truls: Dette er en fin fyr som jeg har kjent siden vi møttes i Osius – (OsloStudentens Idrettsklubb UtmarkSykling) en gang på 1990-tallet. Han var promosjef for Norges første stisyklingsfestival i 1998, der jeg selv var guide: Hemsedal Fat Tire Festival.

Etterhvert ble han også med på å bygge opp nettmagasinet terrengsykkel.no som vi dro i gang som et hobbyprosjekt i 2001, og ikke minst Utflukt, stisyklingstreffet som vi startet på Skeikampen i 2002.

Men for Truls har syklingen blitt mye mer enn en hobby:

Nå har etnologen og kulturanalytikeren nettopp sluttet i jobben som «director of brand insight» i Telenor etter 12 år i selskapet, for å bygge skreddersydde sykkelrammer på heltid i verkstedet hjemme i Hølen. Høres drøyt ut, ikke sant?

Men saken er at mange lidenskapelige syklister gjerne betaler litt ekstra for å få laget en sykkel som passer helt perfekt til både kropp og kjørestil, og som vil kunne vare livet ut om du vil.

Verkstedet til Johnsen Frameworks ligger i dag i et lite hus i hagen, men om noen få uker er Truls på plass i 150 kvadratmeter lengre nede i veien, der du kan komme innom og få servert nydelig kaffe, se hvordan stålrør kan bli til rullende mesterverk – og høre rammebyggeren fortelle om en kunst svært få kan.

Kaffemaskinen er forlengst klar, som nok et av Truls’ uendelig mange kupp fra klodens bruktmarked. Verkstedet er ellers fylt opp av flere tonn med spesialverktøy og maskiner som lett kunne bli gjenstand for et eget foredrag.

Det du ser her, er for eksempel et venstre kjedestag – røret som går fra kranken og bak til hjulakslingen – som nettopp har fått sveiset på et skivebremsfeste, som er heeelt presist plassert ved hjelp av den lekre Post Punk-braketten.

Men altså: Velofest! Billetten inkluderte som sagt guiding, konserter, foredrag og mat – MASSE mat i to store gryter samt mengder av hjemmebakt brød, tålmodig laget av familie og venner, og mer enn nok til de hundre som kom sultne fra tur.

Årets foredragsholder var Lee Craigie fra Skottland, som fortalte om sitt liv som langdistanse-terrengsyklist og kontasten til karrieren som merittert konkurransesyklist.

Hun er terapeut som har jobbet mye med friluftsliv som metode for barn og unge som strever, og hun driver også sitt eget nettverk for å inspirere andre til å finne gleden på sykkel: The Adventure Syndicate.

Lee syklet nylig Tour Divide, den brutalt harde ruta gjennom Rocky Mountains fra Canada og ned til Mexico-grensa – en opplevelse som blir film senere i høst, og ikke minst: En opplevelse som ble ekstra interessant på grunn av alt som gikk galt for Lee og makkeren.

Legg også merke til sykkelen hennes med rammeveske: En løsning som flere og flere terrengsyklister har plukket opp, for å kunne ha med seg litt mer av det man trenger uten å måtte ha sekk på ryggen.

Når vi først snakker om fine sykler med rammeveske:

Dette er Ares nye Jones Plus – en stisykkel for de virkelig kresne, også den med ekstra bagasjeplass i midten. Jeg stjal en liten prøvetur på denne, og kan røpe at den føles uvanlig digg. En detalj som overrasket meg stort, var de helt fantastiske pedalene:

Dette er de lengste og mest komfortable pedalene jeg noen gang har satt foten på, og jeg googlet umiddelbart opp produsenten – Pedaling Innovations. Sjekk dem ut, om du er spesielt interessert i pedalfaglig perfeksjon.

Det var selvsagt en litt over snittet interessant sykkelpark på festivalen, men slik blir det jo når spesielt interesserte møtes for å gjøre det de synes er aller morsomst. Da er riktig utstyr en del av moroa.

Truls har forøvrig en transportsykkel også, av typen velbrukt og hjemmemekka. Frontkurven er trolig en brødkurv fra en butikk, festet til gaffelen med hjemmelaget brakett – og PERFEKT for å sette fra seg ølen.

Barneteateret må også nevnes: Fem lokale skuespillere som framførte et egenskrevet drama, med utgangspunkt i en løve som rømmer fra dyrehagen. Vakkert!

Deretter ble scenen overtatt av Johan Brox – kjent connoisseur fra forretningen Dapper Krankenhaus på Grünerløkka, som introduserte forsamlingen for fenomenet roller racing, og bød på lekre premier fra Brooks.

Fenomenet «Roller racing» lar to syklister kapptråkke på rullemonterte sykler med fastnav, der hver rulle er koblet med vaier til en viser på tavla bak dem. Den første som tråkker sin viser én full omdreining på urskiva, vinner og går videre. Fascinerende festlig å se på – og ditto smertefullt for de som satset alt.

En fin nyhet ble også sluppet på Velofest: Disse to – Kari Slaatsveen og Truls Erik Johnsen – kommer snart med ny podcast-serie om det å elske sykling!

Kari Slaatsveen er kjent for svært mange radioelskere etter sine mange gode år i NRK, og er også en lidenskapelig syklist med sans for både lange turer og vakre sykler. Hun ble nylig frilanser og blir om kort tid å høre i Morgenbladets nye podcast «Da», sammen med Håkon Gundersen.

Men hun har også slått seg sammen med Truls om en podcast der de skal snakke om sykkelkultur, i opptak som skjer på sykkelkaféen Roleur – der publikum kan nyte innholdet live med noe godt å drikke til. Vi gleder oss!

De litterære kvalitetene på Velofest ble ivaretatt av de dyktige folkene bak Bikevibe – Mari Oshaug og Silje Strømmen, som publiserer en serie uvanlig gjennomførte magasiner som hver portretterer en storby og dens sykkelkultur, gjennom møter med mennesker, steder og fenomener.

Bikevibe Tokyo, Oslo, Portland, Milano og London er ute – og nå er de straks klare med Bikevibe New York, som Velofest-folket fikk være først ute med å kjøpe. Du kan selvsagt enkelt bestille Bikevibe hjemmefra, klikk deg inn her og opplev nye sider ved det urbane sykkeluniverset: bikevibe.no

OK, jeg lovet litt mer om denne også – og her kommer det. Jeg fikk nemlig gleden av å låne ut Urban Arrow’en til mange som aldri før hadde prøvd noe sånt. Her representert ved ingen ringere enn fotograf og redaktør i bladet Terrengsykkel, Kristoffer Hollingsæter Kippernes.

Som pasjonert tilhenger av muskelkraft og lette, raske sykler var det med en viss dose ambivalens at terrengsyklisten satte seg på droget fra Nederland. Men i likhet med herren i videosnutten under her, fikk han seg to overraskelser:

  1. Sykkelen er utrolig lett å sykle med og fantastisk stabil, selv om de fleste forestiller seg at den er vrien å håndtere på grunn av lengden.
  2. Det ER rett og slett morsomt å sykle lastesykler med en god elmotor, uansett hvor mye du ellers foretrekker å fikse all framdrift selv.

Urban Arrow er et interessant design: Her har du et lasteplan utstyrt med en romslig kasse i solid kunststoff – også kjent som «Expanded Polypropylene» (EPP).

Denne kassa er så holdt på plass med en ramme som legges oppå og skrus fast til gaffel og styrerør. Du kan med andre ord demontere kassa og sette på andre løsninger om du vil.

Sykkelen er solid bygget – nesten i overkant, slik jeg ser det. Store rørdimensjoner i aluminium gjør sykkelen tyngre enn de fleste av sine highend-konkurrenter (men slett ikke så tung som de billige stålsyklene!), derfor er årets motor-oppgradering til Bosch Performance CX ekstra kjærkommen.

Men hvor sterk er den egentlig? Jeg bestemte meg for å gjøre en enkel test opp en skikkelig, uvanlig kjip bakke med to barn og mye bagasje:

Kort sagt: Jeg kom ikke opp.

To meter før toppen hadde jeg ikke sjans til å hjelpe sykkelen videre. Det er her den nederlandske sittestillingen med styret nær kroppen og pedalene langt foran setet kommer til kort.

Med en Packster eller Bullitt hadde jeg kunnet reise meg opp og gjøre all jobben det siste stykket, fordi jeg der sitter i en stilling som gjør det enklere å sparke fra i pedalene.

Med en Bakfiets.nl, Workcycles, Babboe eller Urban Arrow – alle fra Holland – er rett og slett ikke sittestillingen tilpasset de aller bratteste motbakkene.

Foto: Kristoffer Hollingsæter Kippernes

Da jeg prøvde med bare ett barn, kom jeg greit opp brattkneika – men sjekk posisjonen på armene mine og styret: Ikke helt ideell for klatring. Verdt å tenke over om du har mange virkelig slemme kneiker på din daglige rute. Da ville jeg valgt en kassesykkel med litt mer sportslige egenskaper.

Her kan du se lastesykkelvelgeren som forklarer noen av disse forskjellene

Men når dét er sagt: Urban Arrow er blitt en nydelig sykkel, romslig, lettkjørt og praktisk til de aller fleste formål. Jeg syklet et par fine mil i variert terreng uten noen problemer i noen av bakkene.

Takk for turen – og takk til Truls for Velofest!

PS: Vi dro jo altfor, altfor tidlig hjem, og fikk verken med oss konserten med Johan Airijoki eller finalerundene i roller racing. Det er jo ekstra bittert når jeg innser – via min festglade venn Christian – at sistnevnte innebar menn i underbuksa OG banjomusikk! Argh!

Velofest Hølen: Finale i roller racing. I underbuksene. Med banjo. #velofesthølen #keephølenweird #landevei

A post shared by Christian Løverås (@chrlov) on

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia's leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

2 Comments

  1. Takker for hyggelig rundtur Hølen i går.

    Reply

    1. Takk det samme Stig, for godt selskap og prima guiding gjennom skogholt og vinranker – topp tur!

      Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *