Jada, jada – det er smart og moro og supernyttig med digre, lange sykler med masse bagasjeplass. Det har jeg sagt før. Men du trenger selvsagt ikke slike spesialbygg – enhver sykkel kan bli en topp nyttesykkel.

Denne våren har jeg skrudd på noen nye dingser for å øke nytteverdien på min egen longtail. Alt dette har jeg gjort foran på sykkelen, og alt dette kan gjøres på en hvilken som helst sykkel.

Her kommer en guidet tur gjennom en transportsykkelnerds hode, for å se hva som er gjort – og hvorfor.

surly-bafang-0729-2

Aller først en kikk på hvordan sykkelen så ut i fjor. Bakenden er fortsatt uforandret.

Det som er byttet siden sist, er dekkene, forhjulet, bremseskiva foran, bagasjebæreren foran og styret. I tillegg har jeg altså satt på kurv, dynamodrevet lykt og en stabilisatorfjær.

Alt med skikkelig god grunn, selvsagt! Er du klar for omvisning? Vi kjører på. Klikker du på linken med pris, kommer du dit tingene selges.

bigdummy-nyfront-34281

1. Dynamonav og fastmontert lys

Shimano Alfine DH-S701 nav (ca kr 600 pluss frakt og mva)
Busch & Müller Lumotec IQ2 EYC N Plus lykt (ca kr 415 pluss frakt og mva)
Eiker, felg og hjulbygging kommer i tillegg (ca 1000 kr til sammen)

Automatiske kjørelys er kanskje det aller beste jeg vet på en hverdagssykkel. Nå har jeg endelig fått det på longtailen også. Ved å sette på et forhjul med dynamo inne i navet, får jeg en kontakt midt i forhjulet. Der kan jeg plugge inn en lykt som får strøm hver eneste gang hjulet ruller.

Når dette er skrudd på plass en gang for alle, trenger jeg aldri å tenke på lys mer. Nå har jeg automatisk kjørelys, kraftig nok til å lyse opp veien selv på de våteste, mørkeste høstkveldene.

Alle som vokste opp i gamle dager (sett inn definisjon selv) vet jo at dette er gammelt nytt: En gang hadde alle sykler dynamo med et rullehjul som kunne legges inn til dekksiden foran og lage strøm. Ulempen: Motstand. Et dynamonav er langt mer effektivt, den bittelille motstanden som trengs er så liten at den i praksis er umerkelig – særlig for de nye navene som er konstruert for LED-lys.

bigdummy-nyfront-34278

Dynamonav finnes i mange varianter. Jeg tok et rimelig et fra Shimanos Alfine-serie. Dette er dessverre ikke noe du bare bytter i en fei, siden navet som kjent holder alle eikene på plass. Du kan levere inn hjulet til et verksted, som plukker løs eikene og bygger det opp på nytt (oftest med nye eiker, fordi navet har en annen diameter enn det du har fra før).

Jeg valgte derfor å kjøpe en ny felg og nye eiker, og lot de dyktige fyrene på Oslovelo bygge et nytt hjul med dynamonavet. Da har jeg et reservehjul liggende (smart!), som jeg helt sikkert aldri får bruk for (sukk…), på linje med alle de andre sykkeldelene som fyller opp den lille boden hjemme (dobbeltsukk…).

Det koster ca 350 kroner å bygge hjulet. Eikene kostet rundt 200, felgen omkring 400. Så kommer prisen på navet og lykta i tillegg. Ikke helt billig. Men siden sykkelen er mitt hovedkjøretøy i byen til både jobb og fritid, så ser jeg på det som en god investering.

bigdummy-nyfront-34295

Men ja, det finnes rimeligere løsninger. For eksempel de vanvittig kraftige (og billige) LED-lyktene fra Kina som vi har hjemme, kjøpt på XXL for noen hundrelapper, med både pannebånd og styrefeste. De trenger ikke noen dynamo, bare et batteri som festes på ramma, og de lyser selvsagt mye, mye kraftigere enn min lille, tyske lykt fra Busch & Muller.

Men der ligger også noe av ulempen. Én ting er at de lyktene må lades jevnlig, noe vi ofte glemmer. Men verre: De kaster solskinnslyset sitt i alle retninger, inkludert inn i øya på de vi møter, mens lyktene fra Busch & Müller er som nærlysene på bilen: De sender alt lyset ned i veibanen, og har designet reflektor og linse slik at du ikke blender noen av de du møter. Lyser du mot en vegg, ser du at lyskjeglen er flat i toppen.

(Jeg vinkler alltid de kraftige lyktene ned for ikke å blende, men mener likevel at de er overkill for bybruk – jeg ser altfor ofte syklister som blender motgående trafikk med slike lykter).

Lykta er festet på lastebæreren foran med en liten brakett fra tyske Rixen & Kaul, med navnet MiniMount. B&M-lykta har også opplegg klart for å koble på ledning fra en eventuell baklykt, slik at den også kan hente strøm fra navet foran. Men enn så lenge har jeg en liten, påklipset batterilykt bak. Der handler det kun om å bli sett, ergo trengs det mindre strøm i den enden.

bigdummy-nyfront-34325

2. Bagasjebærer foran

Gamoh KCL-3F King Carrier fra Minoura (ca 600 kroner pluss frakt og mva)

Rett over forhjulet er det ledig plass på de fleste sykler. Den bør utnyttes, hvis du er av typen som liker å frakte ting. En lastebærer foran gir deg et ekstra bagasjerom, og det finnes selvsagt bøttevis av varianter på markedet.

Selv ville jeg ha en som var stor nok til å holde selv en ganske svær pappeske på plass, siden jeg liker å ha plass til svære pappesker. Da vet jeg at jeg har nok plass til mye annet også.

I tillegg liker jeg bagasjebærere som ikke gjør så mye av seg, altså med en noenlunde ren og enkel konstruksjon. Og som helst ikke er for dyr, siden jeg svidde av såpass mye på selve forhjulet.

Løsningen fant jeg på ebay, i form av en Gamoh King Carrier. Lett å montere – to braketter tres inn på hver ende av stikkakselen foran, slik at beina på lastebæreren kan skrus fast i disse. Øverst går en flat brakett fra bæreren og bak til skruen der forskjermen er festet. Det trengs med andre ord ingen spesielle fester på selve gaffelen.

Det er en tung dings, og sykkelteoretikerne vil helt sikkert påpeke at ikke alle sykler har en styregeometri som er konstruert for å legge på ekstra vekt her foran.

Jeg aner ikke om min Surly Big Dummy er bygget for dette, men det funker i alle fall helt fint. Vekta påvirker selvsagt styringen, men både hender og hjerne har forlengst automatisert en motorisk kompensasjon.

Kort sagt: Jeg tenker ikke over at kurven er der, og jeg plages ikke av vekta når jeg slenger en bag med en laptop og et kamera foran på sykkelen.

bigdummy-nyfront-34271

3. Kvalitetskurv

Wald 139 – 350 kroner hos Dapper eller Oslovelo

Nå slenger jeg ikke skulderbagen min rett oppå lasteplanet helt uten videre. Jeg har nemlig stripset på en kurv oppå planet.

En amerikansk Wald 139-kurv, som faktisk selges med egne støttebein – slik at den i utgangspunktet kan brukes alene. Det funker helt sikkert fint, men jeg vil gjerne ha det mer solid, og kunne lesse på litt ekstra om det trengs.

Jeg har en mindre Wald 137-kurv på min Civia Hyland bysykkel (som dessverre nesten aldri blir brukt etter at jeg fikk longtail). Jeg ser ingen grunn til å velge den lille versjonen, når den større 139 veier omtrent akkurat det samme og uansett ikke er bredere enn styret.

Wald-kurven er ikke så dyp som de vanlige kurvene du ser på bestemorsykler, den er lavere og bredere. Og lettere, siden den bruker mye mindre materiale med sin grovmaskede løsning.

Størrelsen passer perfekt til en typisk skulderveske av typen Timbuk2 Messenger, som kan ligge flatt oppi kurven hvis bagasjeplassen bak er fylt opp av andre ting.

Slike vesker sykler jeg gjerne med på kroppen også, men det er rart med det: Har du først vent deg til å ha ryggen helt fri for bagasje, er det utrolig digg å slippe å ha noe der.

Kurvens store fordel er selvsagt enkel tilgjengelighet. Blir du svett på vei opp bakken? Jeg blir lett svett, siden jeg gjerne tråkker på litt ekstra selv med elmotor. Da tar det noen sekunder å trekke av seg jakka og putte den i kurven.

For å sikre bagasjen, bruker jeg to stropper som fulgte med den gamle BOB Ibex-tilhengeren min. De er koblet med en ring midt på, noe som gjør dem praktiske på toppen av en kurv. Superlett å fikse selv med nøkkelring og hvilke som helst stropper, selvsagt.

bigdummy-nyfront-34319

4. Bakoversvingt styre

On One OG styre (ca 250 kroner pluss frakt og mva)

Jeg er en hund etter gode styrer. Hva er så et godt styre? For meg handler det om vinkler som gjør at det  ligger godt i hendene, og det handler om bredde som gir bedre kontroll. Originalstyret på Surly Big Dummy er faktisk riktig fint, med sine 70 cm bredde og 11 grader bakoverbøy. Mye bedre enn de standard hybridstyrene på snaut 60 cm og 8 grader bøy (eller sweep, som det heter ute i verden).

Bredden er fin, men jeg ville gjerne ha et styre som går enda mer bakover ute ved endene – der jeg holder tak. Dermed rappet jeg gromstyret fra bysykkelen min, en gammel Civia Hyland, og flyttet det over på  longtailen (som stort sett er den eneste sykkelen jeg bruker om dagen).

Det er et Ragley Carnegie i 68,5 cm bredde og generøse 25 grader bakoverbøy. Det er ute av produksjon, men On One OG er identisk (samme designer, nå i annet firma) – og et rent røverkjøp på nettet.

«Nå føles den som en sånn typisk danskesykkel», utbrøt en sporty kompis som prøvesyklet styret noen meter. Helt korrekt: Sjekk styrene på klassiske bysykler – de peker ofte bakover, med god grunn.

Holder du hendene framfor deg og krummer fingrene som om du skulle holde i et styre, ser du at et styre som består av et rett rør ikke gir hendene en naturlig posisjon.

Rakere styrer funker fint på terrengsykkelen min, der jeg ofte må bruke styret som mothold ned bratte stier og kneiker, men i byen vil jeg ha en mer avslappet følelse.

bigdummy-nyfront-34307

5. Stabilisatorfjær

Hebie Stabilizer (ca kr 185 pluss frakt og mva)

Skal du ha kurv foran på sykkelen din, merker du én ting straks du parkerer med noe som veier litt: Styret snurrer til siden, ofte veldig kjapt, noen ganger slik at sykkelen velter. Det er svært lenge siden folk fant ut at en strammefjær som holder igjen gaffelen er en fin løsning. Sjekk gamle sykler fra 1960- og 70-tallet, og du vil se stabilisatorfjærene overalt.

Noen bruker dem fortsatt, de fleste gjør det ikke. Heldigvis lager tyske Hebie en fin versjon du kan skru på selv. Jeg hadde en liggende som jeg en gang kjøpte til min gamle Civia, men aldri fikk montert. Nå satte jeg den på Surlyen – og den gjør akkurat det den skal: Hindrer styret i å snurre rundt når sykkelen står i ro og jeg ikke holder i styret.

bigdummy-nyfront-34303

Et tips: Stram til skikkelig rundt ramma. Jeg gjorde ikke det, og da forskjøv hele greia seg nærmere fronten straks det ble litt ordentlig belastning. Løsnet, skjøv tilbake på plass, og strammet mye hardere. Ingen problemer siden.

Plasthylsa utenpå fjæra er vel der for å sikre at ikke noe kommer i klem i selve stålfjæra når den ekspanderer ved styreutslag, men jeg har en følelse av at den ikke er veldig nødvendig.

bigdummy-nyfront-34298

6. Raske ballongdekk

Michelin Pilot Sport 2.3

Dette dekket er nylig tatt ut av produksjon, innså jeg nettopp, men det finnes flere gode alternativer:
Schwalbe Big Apple 2,35 (780 gram)
Schwalbe Super Moto 2,35 (630 gram)
Maxxis DTH 2,3 (650 gram)
Maxxis Hookworm 2,5 (1125 gram)

Originaldekkene på Big Dummy er et par Continental i 2,1 tommers bredde. På sykler som skal rulle med tung last, liker jeg å bruke større dekk for ekstra komfort. Dermed satte jeg først på et par Schwalbe Fat Frank-dekk i 2,3 tommers bredde – gode, gammeldags ballongdekk. I lys kremfarge, bare fordi jeg synes de ser lekre ut slik.

Men Fat Frank er et cruiser-dekk, som ikke er bygget for maks kjøreegenskaper i høy fart og på våt vei. Fat Frank er ingen spydspiss på lav rullemotstand og grep i svingene, og jeg ville etterhvert ha noe nytt. Det ble noen raske Michelin Pilot Sport 2,3 – og forskjellen er merkbar:

Disse dekkene ruller mye bedre, har et tryggere veigrep i svinger i høy fart, og føles i det hele tatt langt mer kompetente enn kosedekkene jeg hadde før.

Noen tenker kanskje at sånne digre ballongdekk må være tunge og litt slitsomme å sykle på. Men de ruller altså mye bedre enn du tror. Æresord!

bigdummy-nyfront-34274

7. Større bremseskive

Shimano XT 203mm skive – 350 kroner

Jo større bremseskive du har, jo bedre tak får bremsene dine på hjulet. OK, nå er vi nede på detaljnivå, altså. Men siden jeg byttet framhjul, passet ikke den gamle bremseskiva på navet lenger (det nye navet har Shimano Centre Lock-innfesting). Jeg trengte dermed en ny bremseskive, og tenkte: Da kan jeg like gjerne kjøpe den største de har, siden tunge sykler trenger gode bremser i bakkene.

Jeg merker godt at en tung longtail – som ofte har mange ekstra kilo bagasje – sliter mer på bremsene enn mine andre sykler. Og bremser som må jobbe hardt, trenger gode arbeidsvilkår.

Bremseskiver kommer i 160mm, 180mm og 203mm diameter. De største brukes stort sett på utforsykler, men kan selvsagt monteres på en hvilken som helst sykkel. Fordelen: Jo større skive, jo lengre ut fra navet kan bremsen ta spenntak. Kraft ganger arm-prinsippet er velkjent, og virker her også.

Ulempen: Bittelitt tyngre? Ingen bekymring for min del, med andre ord. Du trenger også et adapter når du bytter diameter på skiven, altså en metallbrakett som plasseres mellom bremsekaliper og gaffel – og flytter bremsen 23 millimeter lengre ut fra navet (om du går fra 180 til 203mm).

bigdummy-nyfront-34333

Helt til slutt: To ord om elmotoren min.

Jeg monterte en Bafang BBS-01 i fjor sommer, og har brukt denne motoren gjennom hele året. Den har fungert fint, selv om controlleren røk på grunn av varmgang etter noen ukers bruk. Jeg hadde lånt ut sykkelen til noen som skulle opp en bratt bakke med en god del bagasje. De la seg i et litt for tungt gir, og tråkket ikke fullt så mye selv. Dermed sluttet motoren å virke, fordi controlleren ikke tålte belastningen.

Oslo Elsykkel byttet controller på garantien, og siden har alt fungert helt fint. Jeg bruker sykkelen til alt – og suser mellom kundemøter, intervjuer, fotojobber, butikker, kafeer og utallige andre ærender. Barna sitter ofte på, vi har med oss alt fra gitarforsterkere til vedsekker, og sykkelen funker.

Bafang-motoren er dog litt snodig konstruert, siden du trenger en liten spak for å få maks effekt. Spaken forbindes vanligvis med walk assist-funksjonen, men den funker bare såvidt. Derimot gir spaken mye glede under kjøring, siden den åpner for 100% effektuttak. Den kan skyves bare litt opp, eller helt opp, og gir dermed justerbart ekstrapådrag.

Uten bruk av spaken er motoren heller sedat – men da er den altså i praksis i eco-modus. Programmeringen er også litt snodig, i og med at effekten strupes hvis du kommer over en viss kadens (pedalomdreininger pr minutt). For noen oppleves dette som om motoren bremser. Den krever med andre ord en viss tilvenning før du får maks ut av den.

Jeg er forlengst 100% tilvent, og veldig fornøyd. Men har allerede anskaffet en programmeringskabel som lar meg koble med på motorstyringen og endre en rekke parametre, som for eksempel kadens-begrensningen. Vil du lese mer om hvordan andre har gjort dette, kan du sjekke denne tråden på det utmerkede terrengsykkel.no-forumet.

Det at såpass mange brukere velger å koble seg på med programvare for å modifisere oppsettet, røper at markedet for løse krankmotorer fortsatt er i en tidlig fase. I mine øyne er dette åpenbart en enklere og mindre avansert løsning enn de integrerte krankmotorene fra Bosch og Yamaha, som har mer avanserte sensorer og for meg har en smidigere kjørefølelse – helt uten hjemmemekk og inngrep, som jeg uansett ikke er interessert i måtte drive med.

En annen ting: Jeg kan av og til, særlig under akselerasjon fra stillestående, kjenne små «vuggebevegelser» i motoren, som forplanter seg til pedalene – som om drevene inne i motoren er litt løse. Det gir en følelse av at maskineriet ikke er fullt så tight som jeg skulle ønske, selv om det i praksis ikke påvirker driften i det hele tatt.

Jeg har også en høne å plukke med den litt upålitelige batteri-indikatoren, siden displayet kan vise fullt batteri når jeg går ut for å starte dagens tur. Etter noen hundre meter faller den allerede to streker, ned til det som er nærmere faktisk gjenværende kapasitet. Det samme gjelder i motbakker, der hard belastning gjør at batteri-markøren raskt faller to streker ned i løpet et par minutter, for så å øke tilbake når jeg er på toppen, landskapet flater ut og motoren kjøler seg ned igjen. Det er slike detaljer i programmeringen som trekker ned helhetsinntrykket, selv om selve motoren altså fungerer utmerket.

Men enn så lenge er altså Bafang fortsatt alene om å tilby en såpass kompakt og lett montérbar krankmotor for vanlige sykler. Det er svært mange som bruker Bafang, og svært mange som er storfornøyd. Likevel mener jeg det bør være duket for mer konkurranse her – og gleder meg til å se hva som kommer.

 

 

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia’s leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

15 Comments

  1. Kjøpte en dynamo baklykt i Amsterdam i fjor sommer. Anbefales. Greit å slippe og tenke på batterier og løse lykter fullstendig. http://www.sjscycles.co.uk/busch-and-muller-toplight-flat-s-linetec-plus-rear-dynamo-light-prod31942/

    Reply

  2. Som alltid utrolig artig lesing.
    Produsentene til gafler oppgir informasjon om hvor stor bremseskive den enkelte gaffelen er dimensjonert for. Så skal man følge alle regler er det ikke slik at man kan ha hvilken som helst skive på hvilken som helst gaffel.

    B

    Reply

    1. Bra presisert, Bjørn – takk! Det er nok mange av de enklere dempegaflene på rimelige hybrider, for eksempel, som ikke er dimensjonert for det ekstra spenntaket. Med stiv Surly-gaffel regner jeg meg som trygt innafor.

      Reply

  3. Jeg bytta pæra til 36V, og kobla til sykkelens batteri. Ferdig! 2000 kr spart.

    Reply

    1. Du er smartere enn meg! 🙂 Hvilken lykt har du, og hvor fant du riktig pære?

      Reply

  4. Lykta ble kjøpt på Biltema, men de selger den ikke lenger. Pære ble kjøpt på ELKO.

    Reply

  5. Ei Shimano-lykt.

    Reply

  6. hvor får jeg tak i større skive/rotor og adapter…???

    Reply

    1. Hei Knut! Alle sportsbutikker i Norge kan bestille dette fra Shimano, hvis de ikke har det på lager selv. Du kan også bestille det herfra, for eksempel: http://www.sykkelkomponenter.no/products/shimano-xt-sm-rt79-203mm-skive

      Adapteret avhenger av hva slags innfesting du har for selve bremsekaliperen, men jeg vil tro at én av disse to passer:
      http://www.sykkelkomponenter.no/products/shimano-adapter-front-203mm-gaffelis-caliperpm
      http://www.sykkelkomponenter.no/products/shimano-adapter-frontbak-203mm-gaffelpm-caliperpm

      Reply

  7. Veldig mange bra tips her – takker og bukker

    Reply

  8. Christoffer Staib 27. September 2016 at 13:48

    Hei, Geir Anders!

    Festebraketten jeg ser under Wald-kurven; er den til kurven eller Gamoh-bæreren?
    Tenker å feste en slik kurv oppå Surly-racket, men antar det holder å bruke strips..?chs

    Reply

    1. Hei Christoffer! Hvis det er den du ser på bildet her, så er det et av de to festene til beina på Wald-kurven: http://cargobikemag.com/wp-content/uploads/2016/09/IMG_0348.jpg

      Det følger med to støttestag som går fra kurven og ned til akslingen på forhjulet, men de bruker jeg ikke. Jeg bare stripser kurven rett på bæreren. (Som du ser på bildet, har jeg til og med glemt å kutte overskytende remse på stripsen i midten… akk og ve)

      Reply

      1. Christoffer Staib 27. September 2016 at 21:41

        Hehe – noe skal man ha å pusle med 😉
        Mente egentlig den braketten som er festet til gaffelkrona, men regner med den tilhører bæreren..
        Tror for øvrig 139-modellen er erstattet med 1392:
        http://m.waldsports.com/index.cfm/store/front-baskets/1392-front-basket/

        Ca €50 levert fra Tyskland, tror jeg går for den 🙂

        Reply

  9. Flotte skjermer. Du har har. Hvor har du fått tak i dem. Tror du de passer big fat dummy

    Reply

    1. Hei Einar! Dette er Planet Bike Cascadia-skjermer som jeg kjøpte på Amazon i sin tid, om jeg ikke husker feil. Hvis du skulle fått slike skjermer til å passe på Big Fat Dummy, måtte du i så fall sette den opp med smalere felger og dekk – og likevel aner jeg dessverre ikke om du ville fått på skjermer på den sykkelen.

      Framgaffelen er lengre, og skruehullet til skjermfestet står mye høyere opp over hjulet enn på Big Dummy (det kan dog avhjelpes med et Problem Solvers-adapter ved navn Fender Flute: http://www.jensonusa.com/Problem-Solvers-Fender-Flute ), og jeg ser ikke hvor i bakramma den øvre skjermbraketten kan festes (det kan dog løses ved å spenne den braketten opp med strips som festes i et rammerør på egnet sted, det har jeg gjort selv på BD for å løfte skjermen noen millimeter høyere over de digre piggdekkene jeg bruker).

      Beklager at du ikke får klarere svar, men her er i alle fall skjermene i 29er utgave: http://ecom1.planetbike.com/7059.html

      Reply

Leave a Reply to Olav Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *