Det er bare å ta av seg hatten for hva bilbransjen har fått til de siste hundre årene. De selger svinedyre produkter som koster en liten formue å eie og vedlikeholde, med verditap vi knapt orker å snakke om, men hva skjer?

Vi elsker dem!  Vi kan ikke få nok!

oslo-economics-2015-1100px-3197

Enda vi egentlig ikke har råd, så låner vi penger i banken for å skaffe oss en bil som er enda nyere og bedre, selv om den gamle fortsatt virker. For vi vet jo ikke helt sikkert hvor lenge den vil fortsette å virke.

Og hvis den plutselig slutter å virke, så vet vi bare én ting helt sikkert:

Vi må betale en diger haug med penger for å få den til å virke igjen, mens vi angrer på at vi ikke kjøpte en som er nyere og bedre i tide. 

Les også: Ulrik Eriksen om den bilfrie byen (Morgenbladet.no)

Bilprodusentene har arbeidet knallhardt i generasjoner for å skreddersy den moderne familiebilen til våre behov

oslo-economics-2015-1100px-38675

Hvorfor denne lojale kjærligheten til livets største pengesluk?

Enkelt: Vi føler at bilen forstår oss, og at vi forstår den. Fordi bilprodusentene gjør alt de kan for å gjøre bilen så praktisk at den blir uunnværlig.

Bilprodusentene har arbeidet knallhardt i generasjoner for å skreddersy den moderne familiebilen til våre behov. De har dyrket de praktiske nytteverdiene ved å undersøke og måle og spørre:

Hva vil vi ha? Hva trenger vi? Hvor bredt må baksetet være for å få inn tre barneseter? Hvordan kan vi feste babysetet med ett enkelt klikk? Hvor bør lufteventilene sitte for at alle i bilen skal ha det svalt på de varmeste dagene? Hvordan kan vi få slått ned alle setene på to sekunder når du skal inn her med IKEA-hyllene?

bilen-9086-2

Blant disse modellene ser du de mest praktiske bilene vi hadde på 1980-tallet. I dag er flerbruksbilene på et helt annet nivå med tanke på praktiske finesser. «Bilboka – en komplett historie» (Front Forlag 2012) er forøvrig et eksempel på hvilken plass bilen har i vår kultur. Denne boka ligger hjemme i stua vår, som et oppslagsverk der vi lærer alt om bilens historie og de ulike merkenes tilblivelse. Svært få av oss har tilgang på tilsvarende lesestoff om sykler.

Hvordan kan vi gjøre det enda enklere å parkere? Hvordan kan vi gjøre det enda tryggere å panikkbremse? Hvor kan vi få plass til en ekstra hylle til alle de småtingene du vil slippe å lete etter når ungene roper fra baksetet? Kanskje du vil ha kjøling i hanskerommet også, så ikke osten på matpakka blir svett? 

volvoxc-90

Bilbransjen spiller selvsagt på mye mer enn praktiske egenskaper for å gjøre oss så villige til å punge ut. Men de forstår at valgmuligheter, komfort og høy nytteverdi er gull verdt.

Denne brukerorienterte jakten på mangfold og nytteverdi vil jeg gjerne se mer av også hos sykkelprodusentene og de store forhandlerne. Når sykkelen skal bli den nye bybilen, trenger vi ikke enda en karbonracer.

Vi trenger flere typer sykler som er enda smartere. Vi trenger flere sykkelbutikker som har veggen full av barneseter og bagasjeløsninger.

Bilprodusentene kjenner oss godt. De vet at mange drømmer om Porsche, men trenger en sjuseter. De er eksperter både på hva vi trenger og hva vi har lyst på. Og de vet dessuten at vi lar oss forføre av lekkert design og luksuriøse detaljer, like mye som vi lar oss overbevise av praktiske løsninger. Sjuseteren må også være pen.

Hvordan står det så til i sykkelbransjen i Norge i 2016, sett med flerbruksbil-kundens øyne?

Jo takk!

sykkel-naeringsliv-33797

Bra stemning, vil jeg si. Bortsett fra at bare de bittesmå sykkelprodusentene har oppdaget stasjonsvogna. Alle de virkelig store merkene selger fortsatt bare racerbil-ekvivalenter eller monstertrucks eller andre énsetere for tur og kos og moro. 

Derfor er det fortsatt bare en liten gruppe early adopters i sykkelmiljøet som nå er vilt begeistret for at det endelig begynner å komme flere sykler med innebygget bagasjerom som følger med på kjøpet.

Til nå har vi måttet kjøpe små, separate plastvesker som vi har hengt utenpå kjøretøyene våre, sånn helt bakerst, på et eget stativ. Ingen bilkunde i verden hadde godtatt noe slikt.

De aller ivrigste syklistene har dessuten kommet forbi stadiet der unger stables på et ørlite brett rett bak rumpa til far eller i en tilhenger som dingler langt der bak, og heller begynt å bruke sykler som har integrerte passasjerseter med kalesjetak over.

Sånn som bilbransjen begynte med en gang rundt 1908. En kjempeidé!

bilen-9089-2

Faksimile: «Bilboka – en komplett historie». Front Forlag 2012.

Det enkle er ofte det beste, sier vi ofte til hverandre. Det er ofte sant, og vi liker ordtaket særlig godt når det handler om sykkel. En nedstrippet singlespeed er blitt det urbane idealet.

Men det er på tide å ønske mangfoldet velkommen her også.

Jeg gleder meg til det blir vanlig å se naboen komme trillende på en sykkel der barna kan gå inn en dør foran, sette seg ned under tak og klikke fast sikkerhetsbeltene, mens mamma legger telefonen ned i hanskerommet og setter fra seg kaffekruset i koppholderen, mens hun slår på Bosch-motoren som med en diskrét summing bistår med akselerasjonen ut av gårdsplassen. I første sving sørger hjulopphenget for at sykkelen lener seg naturlig innover, mens en vedlikeholdsfri drivreim overfører pedalkreftene til den innebygde, trinnløse girkassen i bakhjulet.

lala-butchers-bicycles-8586

For dette er jo uten tvil helt vilt praktisk. Men det bryter også med alle våre nedarvede idealer der sykkelen er den enkle løsningen, den avanserte teknologiens befriende motpol. Men vi har plass til begge deler.

Akkurat i dette eksempelet bruker jeg en Butchers & Bicycles Mk1-E, fordi den likner mer på en bil enn noen annen sykkel jeg kjenner til akkurat nå – og er alene om både koppholder og hanskerom. Jeg digger også enkle, lette sykler. Men få ting gir meg mer glede enn en sykkel som virkelig kan erstatte bilen.

Sant nok: Den moderne lastesykkelen er ikke like enkel som hybridsykkelen du kan ta på skulderen og bære med deg opp trappene.

Men en lastestykkel er likevel trolig den aller beste sykkelen du kan få akkurat nå, hvis du leter etter et enklere liv uten all den ørkesløse småkjøringen med bil.

Jeg liker sykler som likner mer på biler – funksjonelt sett

oslo-economics-2015-1100px-9627

Det er derfor jeg liker sykler som likner mer på biler – funksjonelt sett, slik lastesyklene gjør. Og det er derfor jeg gjerne ser at sykkelbransjen lærer mer av bilbransjen i årene som kommer. 

Vi har skapt oss en enormt sterk og levende bilkultur der ALLE vet at det finnes masse forskjellige biler å velge mellom, at de forskjellige typene har massevis av praktiske fordeler, og at det vanligvis er smart å velge den som gir deg de mest nyttige funksjonene. 

Dette har vært allmennkunnskap i flere generasjoner. Nå må det moderne sykkelmangfoldet inn i vår bevissthet på samme måte. Jeg møter fortsatt folk som lurer på hvorfor jeg har så store bagasjevesker på sykkelen min.

Les også: Lastesykkelvelgeren – for deg som er lei bilkøene

oslo-economics-2015-1100px-38578

En ny sykkel vil heldigvis aldri bli like dyr og tung og avansert som en ny bil. Den vil alltid være en billigere, lettere og mer fleksibel løsning for urban transport, men de moderne lastesyklene er fortsatt i en tidlig fase.

Vi kommer til å se enda smartere sykler i årene som kommer. Sykkelen blir heldigvis aldri ferdig oppfunnet.

Jeg håper at ordet «familiesykkel» en dag blir like vanlig som «familiebil»

2016frognerparken-transportsykkeltreff-39582

Vi er vokst opp med at ordene «familie» og «bil» hører sammen. Jeg håper at ordet «familiesykkel» en dag blir like vanlig som «familiebil».

Men det er fortsatt et stykke dit. Bilkulturen sitter i blodet vårt, som et arvestoff.

Både jeg og de fleste gutta jeg vokste opp med, fikk skalamodeller av biler og lastebiler før vi lærte å gå oppreist. Vi brukte gulvteppet i stua som veisimulator. Der krabbet vi på kne og laget durelyder og lærte hva vi kunne glede oss til når vi ble store.

2016frognerparken-transportsykkeltreff-39623

Jeg lærte masse om lastebiler før jeg lærte å lese. 

Men jeg skulle bli over tretti år før jeg skjønte at det finnes noe som heter lastesykler, som kan få med seg mye mer enn vanlige sykler og at det var dette jeg heller burde ha gledet meg til. 

For da jeg flyttet fra bygda til Oslo, tok jeg med meg både bilen og bilkulturen min inn hit – og etterpå så satt jeg i stillestående køer i Schweigaards gate og Kirkeveien i noen år. Og hva var det jeg stort sett hadde med meg i bilen? Jo, det var to barn og ryggsekkene deres og kanskje en handlepose eller to.

En helt vanlig lastesykkel har plass til alt det som jeg pleier å ha med i bilen 95% på av de små, hverdagslige kjøreturene

transportsykkel2015-workcycle-kr8-33961-2

Og så viste det seg altså at jeg egentlig ikke trengte et kjøretøy på 1 750 kilo for å få med meg akkurat dette hjem fra butikken og barnehagen. 

Det viste seg etterhvert at det faktisk holder med en sykkel.

En helt vanlig lastesykkel har plass til alt det som jeg pleier å ha med i bilen på 95% av de små, hverdagslige kjøreturene. Og med en slik sykkel så slipper jeg å sitte i kø, jeg vet nøyaktig når jeg kommer hjem hver gang, og jeg er heller ikke sur og stressa når jeg endelig er framme. I tillegg blir vi mye bedre kjent med gatene rundt oss – og kan nyte fartsvind og byens mange lyder underveis.

DE NYE BYBILEN: Dette er syklene som kan gi byfolket en ny og bedre hverdag. I neste uke møter du disse to transportsyklistene i en artikkel her på Transportsykkel.no. Selve syklene – av typen Riese & Müller Load – dukker forhåpentligvis opp på Transportsykkel 2015 også. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Og når jeg begynner å snakke slik som dette, så skjønner jeg jo at dette handler egentlig ikke om sykler. Det handler om hverdagene våre og hvordan vi vil at de skal være. Det er dette jeg skriver om her på Transportsykkel, når alt kommer til alt. Ved første blikk skriver jeg bare om sykler.

Men disse syklene handler egentlig om hvordan vi kan gi både byen og oss selv et litt bedre hverdagsliv.

Skal vi få flere til å bytte ut de superpraktiske bilene sine med sykler oftere, så må mange flere av syklene også være superpraktiske

transportsykkel-0171

Bilreklamene viser oss aldri bilkøene. Bilen egner seg best i reklamefilmenes åpne landskap, men de fleste av oss bor ikke der. Vi bor tett i tett, og tettere skal det bli.

Derfor må vi byfolk snart finne oss andre og mye bedre transportløsninger når vi skal bevege oss innenfor bygrensene.

Så enkelt er det, i mine øyne:

Skal vi få flere til å bytte ut de superpraktiske bilene sine med sykler oftere, så må mange flere av syklene også være superpraktiske.

Vi er heldigvis godt i gang. Og det er mye mer å glede seg til.

Les også: Derfor elsker jeg bilen

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia's leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

4 Comments

  1. Richard Liodden Sanders 22. June 2016 at 08:12

    Spikeren på hodet! Bra skrevet.

    Reply

  2. Å, det var deilig å se deg spenne på deg den visjonære tenkehetten igjen, Geir Anders. Veldig innsiktsfullt og lærerikt. Også, eller kanskje særlig, for en som meg som selger sånt.

    Reply

  3. ERIK SKONTORP HOGNES 1. July 2016 at 23:02

    Jeg ønsker meg sykler som kan stå ute hele året i 10 år uten å bli stjålet eller forfalle urimelig raskt. Bortsett fra at en bil også kan bli stjålet så tåler den å stå ute. Jeg klarer ikke å legge 30 000 +++ i en transportsykkel uten at jeg kan lagre den under tak og trygt for tyver. Hvor mange har egentlig muligheten til det i urbane strøk? Min arbeidsgiver klarer ikke engang å tilby oss ordentlig sykkelparkering. Men løsningen må vel bli at syklene klarer å stå ute – hele året, urealistisk å tro at det skal bli tilstrekkelig areal til at alle får en tørr og trygg plass til sykkelen.

    Reply

  4. hei .bra artikkel 🙂

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *