This article is in Norwegian, but will be translated to English. Try Google Translate until then!

Det er de to brødrene Tobias og Manuel Prager som står bak Chike, som lanseres både i en muskelkraft-versjon og i en elektrisk versjon med Shimano Steps-motor.

Det todelte konseptet hos Chike gjør at du må velge mellom å sykle med bagasje eller barn – og har begrensede muligheter til å frakte begge deler samtidig, selv om du selvsagt kan bytte mellom lasteplan eller passasjerkabin. En spesiell løsning, som likevel kan passe fint for de med klart definerte behov og liten plass til lagring eller parkering.

Vi skal se nærmere på det tekniske straks, men det er fristende å ta en liten kikk på lastesykkelmarkedet mens vi blar oss gjennom bilder av Chike-modellene.

For: Siden de fleste sykkelprodusentene fremdeles opererer med det salgsdrivende og oversiktlige konseptet «årsmodeller» i stedet for bare å drive kontinuerlig forbedring av sine faste modeller, er høsten tiden for de rituelle lanseringene av neste års nyheter.

Og hver høst venter jeg på at en av de virkelig store sykkelprodusentene skal lansere sin egen lastesykkel med brask og bram.

Jeg venter på de tyske stormerkene Kalkhoff, Focus, Univega og Haibike, jeg venter på Trek, Cannondale og Specialized fra USA – eller Giant og Merida, som har base på Taiwan.

Men de venter.

Det har forlengst eksplodert i elsykkelmarkedet – som for noen få år siden stort sett besto av sære småmerker og noen enkeltmodeller fra storprodusenter med røtter i Asia.

Nå er alle de nevnte markedslederne forlengst med på den elektriske bølgen, en utvikling som også har revitalisert lastesyklene:

Vi hadde aldri sett en slik lastesykkel-boom uten dagens nye elmotorsystemer. Det er den elektriske assistansen som virkelig har skjøvet de store nyttesyklene tilbake inn i rampelyset.

Men enn så lenge er volumet åpenbart ikke stort nok til at markedslederne våger å satse.

Vi vet at noen har prøvd: Den visjonære industrilegenden Gary Fisher syklet både Xtracycle-longtail og kassesykkel i tre-fire år før han fikk laget prototypen El Ranchero i 2008, en modell som noen år senere ble lansert som Trek Transport – men den aldri tok av.

Den forsvant fra markedet etter et par sesonger, og Trek har ikke giddet å prøve igjen.

Specialized-designer Erik Nohlin skisser stadig vekk på ulike lastesykler – men ingen av dem går videre fra det digitale tegnebrettet.

Kona og Tern er etablerte merker som har hver sin longtail, men ellers er det småmerkene og de dedikerte gründerne som driver utviklingen framover med småskalaproduksjon.

Markedslederne på lastesykler – som for eksempel Riese & Müller, Bakfiets.nl, Workcycles, Babboe og Bullitt – har alle spesialisert seg på en ren lastesykkel- eller elsykkel-meny, og blir å regne som dyktige, men smale spesialister i bransjen.

For selv om lastesykler opplever enorm vekst – i Norge ble salget nidoblet fra 2014 til 2016 ifølge Elbilforeningens tall – er volumet fremdeles lite. Produsentene søker seg alltid mot store og voksende tall, og det er elektriske terrengsykler som nå blir den nye gullkalven i sykkelbransjen.

(Les gjerne mitt dagboknotat fra sommeren 2015 om du vil se min ambivalens rundt dét)

De ivrigste terrengsyklistene er allerede vant til å grave dypt i lommene, og dette markedet er også fullstendig oppslukt av det siste og beste og sterkeste.

Ergo er det ikke rart at det er terrengsyklistene motorprodusenten Yamaha frir til når de nå for første gang har bestemt seg for å bygge egne sykler:

I går slapp de nyheten om at de i 2018 går inn i det amerikanske markedet med egne terrengsykler under merket Yamaha Bicycles. Det blir spennende å se om de da vil forbeholde de beste motorløsningene til egne sykler, eller om de fremdeles vil selge dem til konkurrentene.

Noen Yamaha lastesykkel vil vi neppe se noe til, uansett.

OK, jeg snakker meg bort!

Dette skulle jo handle om Chike – men det kan av og til være interessant å se på det store bildet: Elektriske lastesykler er fremdeles smale nisjeprodukter som trenger noen år til før de får plass hos mainstream-merkene, som forhåpentligvis kan drive volumet opp og prisene ned.

Men altså: Chike!

Brødrene Prager har jobbet med dette i flere år, helt siden storebror Tobias fikk barn nummer to og ikke fant en lastesykkel han virkelig ble gira på. Det var da kona utfordret ham til å bygge noe selv, en kommentar som traff blink – og som nå har resultert i Chike.

Konseptet skiller seg fra andre lastesykler på flere måter, men først og fremst ved at de ikke kombinerer barneseter og bagasjeplass – den korte sykkelen leveres med enten en toseters kupé med høye seterygger og høy komfort, eller et rekordsvært lasteplan som til og med går bak og forbi styrerøret.

La oss ta lasteplanet først:

Med 90 cm lengde og 72 cm bredde kan det brukes både med og uten karmene som tas av og på i løpet av sekunder. De settes ned i et eget spor og låses med metallspenner. Lasteplanet er også utstyrt med tre gulvskinner som lar deg feste kroker og bånd for å sikre lasten, en løsning som blant annet er kjent fra flyindustrien og andre steder hvor last må sikres godt.

Karmene er 35 cm høye, og lasteplanet har plass til fire såkalte Eurokasser på 40×30 cm. Maks vekt på planet er oppgitt til 80 kilo.

Heldigvis har Chike også låsbar tilt-funksjon: Når du skal laste eller losse, vrir du enkelt en hendel på styret – og sykkelen står rett og stødig.

Du må skru av lasteplanet for å sette på passasjerkupéen, og får da en åpning foran med to seter og setebelter inni, omgitt av tak og vegger som på en barnetilhenger.

Med høye seterygger og sidevegger de kan lene seg mot for å ta en blund får barna en langt mer komfortabel tur enn med de fleste av dagens lastesykler, som ofte har en sittekomfort bilbransjen forlot på slutten av 1800-tallet: Enkle trebenker og null hodestøtte.

Ulempen med smal og kort trehjuling er selvsagt at setene må plasseres høyere opp for å få plass mellom hjul og styre, og at tyngdepunktet dermed blir høyere enn på flere av konkurrentene. Tilt-funksjonen veier dog opp for noe av dette, siden du kan flytte dette tyngdepunktet sideveis i svingene.

En annen ulempe her, er jo at bagasjeplassen blir minimal med to barn på plass.

For å bøte på dette, har Prager-brødene laget tre skruefester på siden av ramma – der de nå lager bagasjebokser du kan skru fast for å oppbevare bager eller varer når det er fullt framme.

Et eget feste for Maxi-Cosi bilstol for de aller minste er også på plass, sammen med et vindu på taket som mamma eller pappa kan kikke inn gjennom for å sjekke hvordan det står til der framme.

Som skandinav måtte jeg selvsagt spørre Prager-brødrene om min evige kjepphest: Vinterdekk. Chike bruker nemlig 16-tommers hjul foran for å holde lasteplanet og tyndepunktet så lavt som mulig – og dekkene har en dimensjon som kalles ETRTO 305. Disse lages det ikke piggdekk til, for selv om piggdekket Schwalbe Winter  leveres i 16-tommer, er akkurat dette dekket i ETRTO 349.

Og her er det ærlige svaret fra sykkelprodusenten Chike, i en kontinental by der piggdekk meget, meget sjelden trengs: «Vi tenkte ikke engang på at noen skulle spørre om dette!».

Men i stedet for å sutre over at sykkelmakerne i millionbyen Köln ikke tenker på den lille håndfullen med nordboere som vil sykle Chike på snø og is, vil jeg i stedet sende dem kudos for å tenke nytt og annerledes – og klare å levere en bysykkel der nesten halve lengden består av bagasjeplass.

Chike har allerede vært i kontakt med norske bransjefolk på Eurobike, og vil være klare for å lansere sykkelen i Norge i begynnelsen av 2018. Boxbike rapporterer at en avtale er i boks og at de første syklene vil komme i løpet av vinteren.

Den første produksjonsrunden er reservert for hjemmemarkedet, og vil være på vei mot butikkene i løpet av oktober.

Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia’s leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

4 Comments

  1. Jeg har 16 tommers piggdekk til min Brompton.

    Reply

    1. Strålende info! Hva slags dekk er dette?

      Reply

  2. Thanks for the great article.

    Since Google’s translation is pretty good but not everyone uses Google Chrome (right-click > Translate to English), I suggest copy-pasting the translation into its own article, and just mention “© Google Translate”. If you have time, you could do the same for all the articles that are currently only available in Norwegian.

    Reply

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *