Etter ett års langtidstesting av BH Emotion Neo Cross i alt slags vær, kan vi oppsummere driftssikkerheten med ett ord: Problemfritt.

Sykkelen som oppfinnelse er genial i all sin enkelhet. De grunnleggende prinsippene har vært uforandret i generasjoner: Et kjede og noen tannhjul som lar beina våre drive et bakhjul, mens hendene styrer forhjulet ved hjelp av et par kulelagre og noen metallrør.

Vi elsker det enkle, det ukompliserte.

BH Emotion Neo Cross: Dette er trolig Norges mest solgte elsykkel i klassen over 20 000 kroner. Vår modell har ettermontert skjermer, bagasjebærer og vinterdekk og satt på et nytt sete – ellers er den slik den ble levert. I løpet av ett års bruk i alt slags vær har den vært 100% problemfri. Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

BH EMOTION NEO CROSS: Dette er trolig Norges mest solgte elsykkel i klassen over 20 000 kroner – den ble solgt i flere hundre eksemplarer i løpet av 2013, og kommer i forbedret versjon i år. Vår modell har ettermontert SKS Longboard skjermer, Tubus Vega bagasjebærer og Schwalbe Marathon Winter dekk, og satt på et annet sete og større pedaler. Ellers er den slik den ble levert. I løpet av ett års bruk i alt slags vær har den vært 100% problemfri. Alle foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Så kommer den elektriske sykkelen og tukler med det romantiske bildet som den norske folkesjela har av hverdagssyklene våre. De skal jo være lette, stilrene og uten avansert teknikk.

Her lå nok én av årsakene til at vi var litt spent på hvordan en elektrisk sykkel skulle håndtere norsk høstregn, slaps, snø og vinterkulde.

For hvordan skal det gå når syklene våre plutselig skal drasse på batterier, elmotorer, momentsensorer, styringsenheter, kontrollpaneler og ledninger i øst og vest? Vil vi virkelig ha en sykkel proppet full av sårbar elektronikk? Hvem vil ha en som kan slutte å virke halvveis, bare fordi batteriet går tomt? Hvordan kan vi stole på at alt virker når regnet høljer ned? Hvor gøy er det å ha en sykkel som du må huske å sette på lading?

NULL TULL: Det skal innrømmes at sykkelen med fordel kunne fått mer stell og pleie i løpet av vinteren. Men den har klart seg fint likevel. Både motor og drivverk holder koken uten problemer.

NULL TULL: Det skal innrømmes at sykkelen med fordel kunne fått mer stell og pleie i løpet av vinteren. Den har blitt kjørt hardt i mye skitvær, den har stått parkert ute (dog under tak) en del, men har klart seg fint likevel. Både motor og drivverk holder koken uten problemer.

Ved siden av høy pris, er det driftssikkerheten som er manges bekymring ved tanken på å eie elsykkel.

I februar 2013 kom en BH Emotion Neo Cross inn til langtidstest. Vi ante ikke hva som ventet oss, men satte den i daglig drift som hverdagssykkel i Oslo. I fjor sommer tok vi en grundig gjennomgang av sykkelen i en halvårsrapport, og hvert ord derfra gjelder fortsatt.

Men der lovet vi også å komme tilbake etter et år med ny rapport.

Hva kan vi si om driftssikkerhet og problemer nå?
Vi kan fastslå at sykkelen har vært helt problemfri. 

VELBRUKT: Hydrauliske skivebremser er ikke lenger luksus på norske sykler, men en løsning som sikrer trygge og kraftige bremser uansett vær eller føre. Tektro-bremsene på Neo Cross har ikke blitt ofret verken justering eller nye klosser på sitt første år, og fungerer fortsatt utmerket. Tradisjonelle felgbremser ville ifølge våre erfaringer gitt dårligere effekt og mye mer plunder med slitasje og etterjusteringer.

VELBRUKT: Hydrauliske skivebremser er ikke lenger luksus på norske sykler, men en løsning som sikrer trygge og kraftige bremser uansett vær eller føre. Tektro-bremsene på Neo Cross har ikke blitt ofret verken justering eller nye klosser på sitt første år, og fungerer fortsatt utmerket. Tradisjonelle felgbremser ville ifølge våre erfaringer gitt dårligere effekt og mye mer plunder med slitasje og etterjusteringer. For ordens skyld: Den overflatiske korrosjonen på stålskiva er der fordi sykkelen har stått ute i fuktig vær, og har ingen betydning.

Kort sagt: Null tull.

Den har oppført seg nøyaktig som de andre syklene våre, bortsett fra at den fjerner enhver bekymring for motbakker, svetting og omveier. Den er enkel å bruke, batteriet er enkelt å lade – og vi har bare gått tom for strøm én gang.

Da lærte vi at den oppgitte rekkevidden på ni mil – hvis den i det hele tatt kan oppnås – kun kan gjelde på absolutt flatmark, med en svært lett syklist uten bagasje og en motor stilt på laveste assistansenivå.

Dette gjelder alle elsykler vi har vært borti så langt, og er nå en velkjent sannhet for de fleste elsyklister. Med en hverdagsrute som byr på masse start og stopp i bytrafikken, og tar deg opp bratte bakker med tunge sidevesker og motoreffekten justert opp fra økonomi-modus, er rekkevidden godt under det halve av oppgitt makslengde.

Vi har ikke målt rekkevidden nøyaktig, men har heller ikke bekymret oss. Sykkelen går oftest med tung sideveske, kjøres hardt i motbakker – og lades i snitt hver tredje mil. De gangene vi har glemt å lade om kvelden, putter vi laderen i sideveska og fyller batteriet på jobben.

2014-modellene har forøvrig økt batterikapasiteten med en ikke ubetydelig tredjedel.

RUST? Dette ser verre ut enn det faktisk er. Etter noen sure uker i regn og saltslaps rant overflatekorrosjonen av innerbeina på gaffelen, men alt lot seg lett fjerne med fille og tynn olje. Men lar du den stå slik, biter rusten seg etterhvert fast. Da får du en ru overflate, mer friksjon, og en treg og kjip dempegaffel. Selv mener jeg fortsatt at bysykler gjør seg best med stive gafler, som både veier betydelig mindre og er helt dekket av lakk. Dermed er de heller ikke så sårbare på norske vinterveier. Når det er sagt: Suntour-gaffelen på Neo Cross gjør sitt for komforten. Men noe stort savn ville den ikke etterlatt seg ved bytte til stiv gaffel.

Men noe må vel ha irritert oss med sykkelen i løpet av et helt år?

Joda.

LADING:
Det er synd at batteriet må tas ut av sykkelen for å lades. En ladeplugg for bruk med batteriet på, hadde vært en fordel. Selve laderen har også en kjølevifte som støyer mye i begynnelsen av ladingen, nok til å være litt irriterende om du vil nyte ro og fred i umiddelbar nærhet.

HJULSKIFT:
Det er også ganske plundrete å ta av og på bakhjulet, men dette gjelder nok generelt for elsykler med motor i baknavet. Strømledningen skal plugges ut, muttere og skiver skal skrus bort, en egen arm som hindrer akslingen i å rotere må fjernes – og akslingen må vris i rett posisjon for å smette tilbake i ramma. Akkurat nok plunder til å utløse bannskap og besvergelser for de av oss uten mekanisk naturtalent.

DETALJER: Bakakslingen på en elsykkel med navmotor må ligge fast i ramma uten å rotere – for å gi spenntak til selve hjulet. En ekstra gaffel tres derfor inn på akslingen, som har en flatere profil på hver side. Den må skrus helt av hver gang du bytter hjul. Ikke vanskelig, men én ting som tar mer tid.

DETALJER: Bakakslingen på en elsykkel med navmotor må ligge helt fast i ramma uten å rotere – for å gi spenntak til selve hjulet. En ekstra «motholdsgaffel» tres derfor inn på akslingen, som har en flatere profil på hver side. Denne lille gaffelen må skrus helt av hver gang du bytter hjul. Ikke vanskelig, men én ting som tar mer tid.

SMALT STYRE:
OK, det er pirk, men like fullt: Det lave, smale styret gir en unødvendig «sportslig» sittestilling etter min smak, og med såpass mye ledninger stroppet fast der framme har jeg ikke orket å bytte til en bredere og litt mer oppsvingt variant. For andre er nettopp den sporty profilen en av de attraktive sidene ved sykkelen, så dette går på kontoen for smak og behag – og er uansett lett å bytte ved kjøp.

STANDARDUTSTYRET:
Det samme gjelder det faktum at sykkelen kommer med en dempegaffel som strengt tatt ikke trengs i byen, men uten skjermer, lys og bagasjebærer – som i mine øyne uansett bør være på plass. Men igjen: Syklister er ulike. Noen liker det rent, lett og nedstrippet, andre vil ha full pakke.

OPPDAGELSESFERD I BYEN: Hvem skulle tro at dette finnes 600 meter unna E6 og industriområdene på Alnabru? Stien langs Alnaelva er en skjult perle i jungelen av asfalt, og en fin avstikker fra trafikken.

OPPDAGELSESFERD I BYEN: Hvem skulle tro at dette finnes 600 meter unna E6 og industriområdene på Alnabru? Stien langs Alnaelva er en skjult perle i jungelen av asfalt, og en fin avstikker fra trafikken.

Hva liker vi så best, etter et drøyt års flittig bruk?

AKSELERASJONEN:
Denne sykkelen er en fest i lyskryssene, der BH Emotion må være den kjappeste elsykkelen med 250W på markedet. Motorstyringen er nemlig programmert for å levere hele 475W det første sekundet, noe som er fullt lovlig fordi de ikke endrer såkalt nominell effekt – altså snitteffekten ved normal bruk, der maksgrensen er 250W.

Resultatet er et skyv som vi ikke har opplevd maken til, og som får alle som prøver den til å elske denne sykkelen.

Tar du i ordentlig selv, går den fra null til 25 km/t på tre sekunder, sånn omtrent. Det plusspoenget handler ikke først og fremst om farten. Jeg mener det også gjør meg til en tryggere syklist, fordi det ikke blir en nedtur å stoppe på rødt – eller bremse ned for de som trenger å komme fram. Med strømløs sykkel koster det mye krefter å komme opp i fart. Da vil du ikke bremse før du er helt nødt.

KJØREFØLELSEN:
BH Emotion Neo Cross er stødig og lettkjørt, ligger godt på veien og føles trygg også når det går fort. Den er lett å finne seg til rette på, og med et kortere styrefremspring fungerer størrelse medium godt både for meg på 187 og Karoline på 170cm. Bremsene biter godt og girene fungerer prikkfritt – selv om sistnevnte ikke er fra øverste Shimano-hylle.

Spanske BH har en lang historie som sykkelprodusent, og det merkes. For en sykkel som har en høyere snittfart enn mange andre, er det ekstra viktig at kjøreegenskapene er prima. For meg er det et stort pluss at sykkelen kjører som en kvalitetssykkel, og dermed slett ikke bare har motoren som det ene, store plusspoenget.

VANNVEIEN: Dette finner du ti meter fra jernbanelinja rett sør for blokkbebyggelsen på Etterstad: En flott turvei langs Alnaelva på sin ferd nedover mot Lodalen. Perfekt avkobling for alle som trenger en pause, uansett om de går eller sykler.

VANNVEIEN: Dette finner du ti meter fra jernbanelinja rett sør for blokkbebyggelsen på Etterstad: En flott turvei langs Alnaelva på sin ferd nedover mot Lodalen. Perfekt avkobling for alle som trenger en pause, uansett om de går eller sykler.

BEKYMRINGSLØSHETEN:
Dette er min hovedkonklusjon etter ett år på elsykkelen. Den fjerner bekymringer. Den gjør det både enklere og morsommere å være transportsyklist.

Pissregn eller kuldegrader? Det er bare å kle seg skikkelig, du trenger ikke bekymre deg for å svette innenfor antrekket. Snø og slaps på vei til jobb? Elmotoren gjør det mye enklere å holde farta gjennom griseføret, der du med strømløs sykkel ville fått en ekstra tung dag på sugende underlag.

Jeg blir ikke bare en gladere syklist, men også mer spontan på elsykkel.

For eksempel på vei hjem fra en sen aften på byen, hvor jeg plutselig får lyst til å ta en omvei hjem for å se utsikten fra Ekebergrestauranten. Det betyr at jeg må tråkke ekstra bratte bakker videre hjemover, i penskjorte og blazer. Det hadde jeg aldri gjort med strømløs sykkel. Men nå: Null problem. Jeg har jo motor!

Eller på vei hjem fra et møte på Lindeberg, på vei over Alnabru, hvor jeg i et spontant innfall får lyst til å lete fram og sjekke ut Alnastien langs elva i stedet for å følge asfalten hjem. Men denne stien ender opp helt nede i bunnen av Lodalen, og påfører meg en god dose ekstra høydemeter på hjemturen sammenliknet med opprinnelig ruteplan. Ikke noe problem. Jeg har jo motor!

BYJUNGELEN: Alnastien går helt fra Lillomarka og ned til Gamlebyen – og lar deg følge Alnaelva i hele 14 kilometer. Dette er fra en av de aller siste svingene før du popper fram fra bushen i Svartdalsparken, helt nede ved Lodalen og Kværner-området. Vel verdt å sjekke ut for alle turglade byfolk!

BYJUNGELEN: Alnastien går helt fra Lillomarka og ned til Gamlebyen – og lar deg følge Alnaelva i hele 14 kilometer. Dette er fra en av de aller siste svingene før du popper fram fra bushen i Svartdalsparken, helt nede ved Lodalen og Kværner-området. Vel verdt å sjekke ut for alle turglade byfolk!

Dermed blir det en spontan oppdagelsesferd, noe jeg nok hadde droppet med strømløs sykkel, siden jeg har begrenset med tid.

Denslags spontanitet kan du selvsagt nyte med enhver sykkel. Men når tre barn venter hjemme og tida er en knapp ressurs i hverdagen, er det en pålitelig og kjapp elsykkel som gjør at jeg gjerne klemmer inn noen ekstra opplevelser på veien.

I min bok er dette det største plusset.


Posted by Geir Anders

Geir Anders started Cargobike Magazine – formerly known as Transportsykkel – back in 2012, to stoke up the new boom of electric bikes and cargobikes. He is also co-founder and the first editor of Scandinavia's leading mountain bike magazine Terrengsykkel, and works as an independent writer and photographer in Oslo, Norway.

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *